Ungdom som slutter med idrett

På lik linje som at det stilles krav til tilpasning i skolen, kreves det samme i idretten. Hva som kan forventes av den enkelte vil variere. Det er viktig at trenere, foreldre og lærere viser forståelse for at det kan bli litt mye noen ganger.

Når man kommer opp i 15-16-årsalderen begynner idretten å ta mer tid. Det forventes økte treningsmengder, og det blir flere konkurranser. Press fra trenere om at trening må prioriteres og økt press på skolen og i konkurranser, gjør at mange ungdommer kjenner på mye stress i hverdagen.

Stadig flere ungdommer uttrykker at de opplever å ikke strekke til, at de ikke har noe valg, og at alt handler om å levere og prestere. De mister følelsen av å styre sin egen hverdag og gir dem dårlig samvittighet for alt de burde og skulle ha gjort. Gleden ved idretten forsvinner, og det gir lite mening å bruke så mye tid på noe som ikke lenger gir den samme gleden.

Venner blir viktigere

I denne perioden endrer også prioriteringene seg, og det å sette av tid til venner og kjærester blir enda viktigere enn tidligere. Vennegjengen tar mer tid, og aktiv bruk av sosiale medier blir en viktig sosialiseringsarena. Det er lett å havne på utsiden hvis man ikke tar del i det som skjer, og det er mange idrettsutøvere som føler at de havner på sidelinjen av all moroa som andre ungdom tar del i.

Ofte ser vi at de som velger idrett på videregående skole faller av lasset. Mye trening og stort fokus på idrett krever høy motivasjon, og mange som velger idrett har ikke nok motivasjon til å legge ned alle treningstimene som forventes. For mange kan det å velge idrett på skolen bli for mye, og de slutter helt med idretten sin i løpet av videregående.

Økt treningsmengde

Fra 15–16-årsalderen øker ungdommene treningsmengden med fire-fem timer i uka når de velger videregående med idrettsfag eller toppidrett. En slik økning i treningsbelastning krever også god restitusjon. Det vil si gode rutiner på kosthold, søvn og hvile. Dette er det altfor få trenere, lærer og foreldre som har et bevisst forhold til.

Økt belastning er også utfordrende med tanke på skader. Mange ungdommer er ikke godt nok forberedt for å tåle den økte treningsmengden som kommer i overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Konsekvensen blir at de pådrar seg belastningsskader. Det å gå skadet krever mye av utøveren, og hvis ikke oppfølgingen er god, vil lange skadeavbrekk oppleves frustrerende og det vil tære mentalt på utøveren. Skader er derfor også en av årsakene til at unge idrettsutøvere gir opp idretten sin.

Gode rutiner

Å være idrettsutøver stiller store krav til struktur, oversikt og rutiner. Frontallappen i hjernen hos unge mennesker er ikke ferdig utviklet. Det som virker enkelt for en som er voksen, er nødvendigvis ikke like enkelt for en som er ung.

Det å få satt ting i system og få gode rutiner, er noe som blir enklere jo eldre man blir. Men hjernens modningsprosess kan variere mye fra person til person, og det er viktig å vite at man må tilpasse kravene, ikke ut i fra alder, men ut i fra hvor moden den enkelte er. Man kan ikke stille de samme kravene til alle.

Jenter opplever blant annet ikke den samme framgangen i denne alderen, og puberteten kan være krevende både fysisk og mentalt. Man tåler mindre hvis man har smerter, og menstruasjonssmerter vil for mange jenter oppleves som belastende og begrensende. Slike smerter vil gjøre det vanskeligere å presse seg på trening og i konkurranser, og mentalt blir man mer sårbar og i emosjonell ubalanse.

Det er også viktig å være observant på at mange ungdommer står i emosjonelle utfordringer som skilsmisser, kjærlighetssorg, problemer med venner, og andre krevende situasjoner. Et ungdomsliv er ofte en emosjonell berg- og dalbane som kan oppleves veldig slitsom. Trenere, foreldre og lærere må være dette bevisst, hvis ikke vil unge idrettsutøvere slutte fordi de ikke føler seg hørt og forstått, og fordi det rett og slett blir for mye. Gleden tas bort.