Og her kommer et lite innspill fra min kant på dette temaet:

Når du sliter psykisk - så tror jeg at positivt selvsnakk ikke nødvendigvis er suksessformelen. Når man sliter psykisk er det vanskelig å overstyre sterke negative emosjoner med indre dialog og positivt selvsnakk. Jeg har opplevd at flere har følt seg maktesløse når de ikke klarer å snakke seg selv opp, og at de da tenker at det er noe galt med dem. Dette skaper derfor bare enda flere negative følelser. Jeg tror at aksept for at man står i en situasjon der man for øyeblikket ikke klarer å hente fram positive tanker og følelser, er en bedre tilnærming når man har det vanskelig. Jeg har jobbet med mennesker som har slitt psykisk der vi i flere måneder har jobbet med å akseptere det som er vondt, og at gjennom å jobbe med aksepten, så aksepterer man seg selv på godt og vondt - som det komplekse mennesket man er. På den andre siden så tror jeg mange kan dra nytte av å snakke litt mere positiv til seg selv, men at dette handler om mere enn bare å snakke positivt til seg selv. Det handler jo faktisk om at du må tro på at det du sier til deg selv er sant. Dette krever øvelse i å endre et perpektiv på seg selv og hvilke forventninger man event har til seg selv, sine prestasjoner og til livet generelt.