Foredrag - Generasjon prestasjon

Er det slik at hvis du bare jobber hardt nok så kan du nå så langt du vil? Er det slik at innsats samsvarer med resultatet?

I faglitteraturen har betegnelsen "generasjon prestasjon"  og "generasjon perfekt" blitt hyppig brukt for å beskrive den oppvoksende generasjon med unge mennesker. Selv så mener jeg at "generasjon prestasjon" også omhandler min generasjon med 40 åringer. Min egen generasjon har blitt en generasjon med fokus på effektivitet, organisering, prestasjon og suksess. Vi har høye skuldre, mye som skal rekkes, lite tid til å lytte, og stort fokus på egen selvutvikling og selvrealisering.

Vi belønner barna våre med penger for gode resultater på skolen. Og når poden på 10 å år har spilte sin første fotballkamp, så er det første spørsmålet vi stiller, hvor mange mål scora du?

Vi stiller ikke lenger spørsmål til at snart halve befolkningen av unge menneksker skal studere idrett og slå igjennom som Norges nye idrettstalenter. Vi tenker bare at dette er bra, at det er positivt å driver med idrett og være fysis aktiv. Så hvorfor skal vi ikke bygge opp under dette med å motivere for høyt aktivitetsnivå og mange treningstimer? Vi vet jo at det er gjennom hardt arbeid at folk lykkes.

De unge som vokser opp i dag blir påvirket i enda større grad siden vi som foreldre, lærere og trenere overførere et språk og noen holdnigner som gjør det enda lettere å bli syk. Ikke bare bombandres ungdommer med historier og bilder av perfekte liv på facebook og i media generelt. De blir også påvirket av de voksne rundt dem, som forsterker prestasjonsfokuset, og bildet av at alt er mulig.

Generasjon prestasjon handler om at mange av dagens ungdommer opplever at de ikke skal være bra nok, men best. De har alle muligheter foran seg, og det er dermed en sterk forventning om at de skal bli noe. Samtidig så legges det ikke noen tydlige føringer om hva dette "noe" er, bare at det skal være veldig bra.

Mange glemmer at verden ikke alltid er rettferdig. Det er ikke nødvendig et samsvar mellom innsats og resultat. Evner og ressurser, innkludert de inni individet og i det sosiale miljøet i form av sosial støtte, er heller ikke jevnt fordelt. Det blir ofte glemt, og da blir veien kort til en følelse av misslykkethet, når innsatsen og forventninge man har om et godt resultat, ikke innfris. 

Jeg møter mange unge mennesker som av ulike grunner har presset seg for langt.  Forventningene har blitt for mange, og de klarere ikke å prioritere og velge i alle mulighetene og froventningene som ligger der ute. De prøver etter beste evne å manøvrere tiden sin slik at de skal få tid til det meste, og bli de beste. De slutter å leve, og lever for å prestere, og slikt blir man syk av. Meningen med livet forsvinner, og de mister livsgleden og troa på framtiden.

Det er mange der ute, mange unge som ikke fanges opp når de er på vei inn i mørket. Disse får dager, månder og år ødelagt av dystre tanker og dårlige følelser. En ødelagt ungdomstid som ikke kan vinnes tilbake.

Jeg har jobbet mye med unge og voksne som enten har blitt utbrent pga stess, eller som har vært på vei til å bli utbrenthet. Jeg har også selv opplevd å bli alvorlig syk pga utbrenthet, og har derfor lyst å dele noen tanker og erfaringer med dere.

Jeg er også så heldig å ha med meg eliteturner Sofie Aateigen og hennes foreldre som jeg har blitt godt kjent med. Vi har jobbet tett sammen det siste året for å få Sofie tilbake til turnen, og vi har sammen gjort oss noen erfaringer som kan være med å belyse temaet for dagen.

Håper vi ses 11 mai, på Q42-).

Mvh Hilde